depresjon er faktisk ikke farlig å innrømme! (renatemamsen)
Forside Add meg Hvem er jeg? Kontakt meg

depresjon er faktisk ikke farlig å innrømme!



Ron Pope: I Believe




 

Jeg syns det er synd hvordan mange velger og kategorisere mennesker med "depresjon-angst-lidelser-osv!

Det er faktisk slemt som menneske og sette andre i et hieraki under en selv fordi den har noen personlige problemer. Det er en veldig stor forskjell på det og ha personlige lidelser enn til å og ha direkte psykisk lidelse med følger.. ! Som utilregnelig skade for seg selv eller andre..

Dette er et tema vi burde snakke mer med hverandre om, dette er noe mer som burde bli satt i søkelys rundt oss. For den vennen som sitter vedsiden av deg hver dag i lunsjen på skole, på jobb eller i fritids sammenheng kan ha store ønsker om og dele sine tanker, problemer og følelser men ser på det som tabu og ha det slikt, at h"n vil føle seg annerledes eller unormal. Det er så feil. det er ettopp de som er ved og rundt en skulle kunne gå til med minste ting og lidelser.

Jeg har mistet flere i selvmord, og tenkte veldig på dette når en kompis igår snakket med meg og gruet seg til helgen for han skulle synge i minne seremonien til sin kompis som har hengt seg for noen dager tilbake. Og grunnen til at han gruet seg er det som sank langt inn i hjertet på og reiste gåsehudene på både hender og lår mens han fortalte :/

 

:

Renate?

,,Ja .... hva er det du gruer deg til da kjære deg"?

Jeg tenker på når jeg skal måtte stå foran alle de sørgende venner og familie som har kun en ting i tankene, nemlig denne flotte kompisen min.

,,Jeg svarer med at, Ja men du gjør noe stort, noe som vil sette seg i minnene deres til noe postitvt. Du gir dem noe glede under det som er vondt og det må da være bra?

-Jo'a men det som er greia, er at det ikke har gått opp for meg at han er død, at han faktisk tok livet sitt.! Han liksom...! 

Han smilte, var glad, spilte tilogmed inn en rap låt påtross av han hater og rappe, det var ingenting som viste til at han hadde vondt og ville d :(

Nei, det er desvvere slik og du må bare ta med deg det gode, stille opp på sena og istedetfor og knekke sammen, så vet du at du gjør dette or å glede han, og det vil gjøre deg sterk når du gjør noe så stort for alle de rundt at du vil vokse på det..

 

Greia med at jeg tar inn denne samtalen er fordi det er nettopp slik det er, det er kanskje den personen du ser som tuller mest, smiler mest og virker til å være fornyd med nåtidens liv. Fordi noen ikke vil møte frykten ved å bli dømt, ikke måtte svare på utallige spørsmål ved senere annledning fordi alle bare "MÅ" snakke ut om det til andre som skaper rykter for denne personen som allerede har det vondt. 

Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om, fordi jeg er en av dem! Jeg har slitt med depresjon av og på etterso hvilken hjelp jeg har godtatt mot meg selv, og det er faktisk ganske vanskelig og gå frem om det tilogmd til legen, de første årene jeg hadde det, bestilte meg legetime og satt og skulle fortelle legen min hvorda jeg hadde det, fikk jeg hjerneteppe, holdt mer kjeft og sa lite fordi jeg var redd legen skulle enten se på meg som klin gæærn eller ikke ta meg seriøst og le av meg istedet.. .(

Og etter mitt første barn, lot jeg det gå så langt at jeg fikk først alvorlige spise problemer, de dager jeg hadde det tungt hjalp det g sette frem de spise forstyrrelsene etter måltid, for idet samme som jeg straffet meg selv, fikk jeg også en liten herlig følelse om at jeg gjorde det riktige med og kaste opp maten for om jeg ble enda tynnere ville enda flere like meg enda bedre. Noe som heller endte galt.






Til den kvelden alt virket flott, var alene med barnet or manne var på foretnings drinker i hovedstaden og jeg koste meg med og lese bok og et glass vin før jeg sovnet. og når mannen kom hjem ventet jeg til han la seg før jeg tok med meg en farlig dose medisiner og tok en overdose og gikk og la meg igjen, men gubben har kjønt at noe ikke stemte siden jeg brukte så lang tid på badet og gikk på badet før han så de eskene. Dagen etter spydde jeg, var nesten i svime og orket ingenting ville bare sove..! Han fikk oertalt meg til en rask tur til legevakta, noe som viste seg og redde livet mitt. For jeg var bare fire timer for døden, pga kraftig leversvikt som hadde kjedd for flere timer siden, så lå flere dager under overvåking.

 

Senere tid har jeg lært og se signalene, motta hjelp, dele det med mannen min for hver gang jeg skulle føle noe, og begynt å trene skikkelig slik at energien til sånt blir brukt på noe konstruktivt.

Jeg var faktisk ikke klar over at jeg tok de pillene før legene sa hvor alvorlig dette var. Og det skremte meg litt, for den kvelden hadde de tankene ikke falt meg inn, og ikke tiden før heller. det var bare hodet som til slutt styrte seg selv og sa stopp.! 

 

Vi må lære å være mer omtenksomme og tillate at ikke alle rundt oss kanskje har det like bra som deg, en at hvis du godtar det, tilbyr deg og hjelpe. Ka faktisk du være den personen som redder et liv. Mannen min passer godt på meg, og den varmen han gir meg. Gir meg mye mer og min deskrutivitet forsvinner før det rekker og vokse inni meg! 




  • No Love



    Hey, you are reading and that is crazy so leave a comment, you can do it daily.

    hits