renatemamsen - God dag:D Jeg blogger om dietten min,trening,kickboksing og mote og innteresser. Livet etter det å ha fått to barn generelt! :) Jeg vil bevise at det går ann og ta vare på kropp og helse samtidig man har et godt og stabilt familieliv.!
Forside Add meg Hvem er jeg? Kontakt meg

det og savne sin bortkomne venn!aldri se det smilet igjen



Ja overtskriften sier seg selv egentlig det og ha noen man er så glad i og savne det dypt. da tider hvor akuratt den personen pleide og være den du kunne snakke emd, trøsstes hos eller ta en real fest med..! Det er slike tider man tenker litt tilbake og virkelig om savnet sitger på att.

Jahn Teigen: Det vakreste som fins (2009 Digital Remaster)






Man får bare et valg når en du er glad i dør... Man blir nemlig tvunget i retninger fremover og må klare seg videre, finne nye måter og takle fremtiden på. Jeg hater død, jeg hater når noen bare forsvinner så brått fra meg. Første personen som døde fra meg var min søster, først da kjønte jeg hva det ordet innbærte. hvor sinnet kunne bygges opp og man ble redd for døden. jeg var livredd hver gang pappa skulle ta traileren sin på fjellet med is, eller bare det og legge meg fordi jeg var redd en ny perosn jeg var glad også skulle dø. den gangen gikk jeg bar ei 2.klasse og forstod lite annet enn at det var vondt og sårt... 




Jeg reagerte med og blokke alle følelser ute, ble små deprimert og slik gikk årene, familie dør slik er jo livet. Men frem til 2007...! Da døde han tungt fra meg 06.04. han var den jeg hadde vokst opp med siden jeg kunne krabbe, han bodde bare over gata for meg, og jeg og søstra han snek oss alltid inn på kjøkkenet og stjal sjokolade pålegg og seff to skjeer uten at han skulle merke det... for da var vi skikkelig bøsta! haha han var en skikkelig sladre hank.. og med årene ble vi større og jeg og han snakket ikke særlig mye med hverandre, både jeg og han hadde detti litt utpå og drev med hver vår dritt... men som man vokser opp så er man alltid veldig glad i en uansett, det var som om vi bare hadde vært borte i noen dager fra hverandre så mye og prate om så mye og ta igjen. Det utviklet seg i et forholds skap og vi var et forhodl med rus, alkohol og frem og tilbake-. Han var jo harmløs men seff en god og stor skje med salt i en kopp kaffe som jeg pleide og si, hahaha det var en intern humor mellom meg og han. For hvis jeg ble sur på han så sa jeg alltid det til han""" akuratt nå er du den skje med salt i min kopp kaffe og det er helt feil"" :) han var en utrolig morsom fyr.

Alle likte han og alle var stadig irritert på han, men det er jo slik det er når man er glad i noen i den byen der. man har litt sånn elsk-.hat forhold til hverandre. Jeg har noen av de største minenne fra fortiden med han, hehe og den utrolig snille moren hans. <<<<sorg er en forferdelig ting. 




De tingene jeg husker best med han. var alle drømmene hans alle de store tankene han hadde som jeg visste aldri kom til og bli realisert, men han fortalte det alltid på en måte så man bli nyssgjerrig og ville høre han fortelle resten. Alltid like blid, det e rjo et standard når man snakker om de man savner (men han var virkelig blid hele tiden,selv når noen gjorde han noe vondt gjorde han om tiden og møtte folk med smil og latter fordet) Det var sikkert en av de største tingene som alltid trakk meg tilbake til han. for alle vi trenger jo noen sånne blid-personer rundt oss..

Og hater livet slik det er , det er utrolig urettferdig at de som ikke har f¨tt oppleve mer en sin ungdom skal forsvinne,dø eller bli drept. det er rett og slett uforklarlig situasjon. spesielt hannes situasjon. Vil ikke gå så veldig inn på det, det var mange av oss som mistet våres store smil i hverdagen, vår familie nærhet og på en så sinnsykt forferdelig måte som ingen fortjener idet hele tatt.. 

 

Jeg hater tanken på savn, og tanken på at en så fin latter skal aldri høres igjen. At en jeg hadde kjent virkelig hele livet ikke skulle gå ann og møtes igjen. 

Men vet at den dagen kommer, da vi virkelig kan møtes igjen en senere tid, et annet sted, men andre tider rundt oss <3 <3 <3 Det er en slik tanke gang som får emg til  å se det på en lysere side. at de venter på oss til vi kommer over til den andre siden, de passer på oss

  • del 2 på narkoman og mor.



    bare for å si det klart... jeg er nykter pr.dags dato og vært det i fem år! :) men dette er min fortid som jeg velger og skrive om her, orker ikke og juge på meg en fantastisk fortid lenger!

    Hun var helt fantastisk, elt nydelig, men som rusbruker og ungdom valgte jeg ikke og gjøre det enkelt for henne. og mens hun hadde to jobber, et helt hus masse dyr så slet jeg henne elr prøvde ihvertfall. stakk mange ganger og hørte lite på hva hu hadde å si.... tiden gikk der også ruste meg fortsatt... ble sendt litt ut og inn av lukket avdelinger i hamar osv... til slutt ville hun gå med på og gi meg min egen leilighet selv om jeg var langt ifra og fylle atten år, men hun ville gi meg den tilliten og vi fant en leilighet midt imoss.. flyttet inn der etter nesten et år hos verdens beste fostermor, men da startet også rus karrieren min for fult... 

    Jeg tok utellelig gram med pepper hver dag, gikk ned til nesten under 40.kg, gav helt faen hadde ikke kontakt med noe andre enn de som ruste seg. jeg var dopa hele tiden, var ikke et sekund jeg gikk uten. det var ille. cola, pepper, hasj you name it. og med det fulgte faenskapen hatet, slemheten i meg mot andre mennesker. var ikke noe bedre enn andre på det punktet av de som ruste seg, fikk en gang psykose! lærte jeg nei, og flere overdose. hvorav den ene faktisk var helse farlig, hva gjorde jeg der jeg lå innlagt på sykehuset? jeg ville bli med mingode kompis på brygga og drikke og ruse meg mer jeg da... noe jeg også gjorde. rus karrieren ble ganske alvorlig, og selv da kunne ingen stoppe meg barnevernet var bekymret sendte meg på lukket avd igjen i hamar. men som sagt hadde lite på meg og tilbake i leilighteen kom jeg, fprtsatte ble samme en gutt som var eldre enn meg, ganske farlig , voldelig og slem. men det tenkte jeg ikke noe over, trudde han ville meg godt. men egentlig godtok jeg og bli slått, kjært av  på fingertuppen, den tiden utviklet jeg enda værre rus tilstand og begynte og røyke opium fasst. fikk masse hjelp fra venner rundt meg, og tilslutt satte han alt stæsjet sitt på meg og ringte ourken. hmmm igjen ble jeg sendt avgårde, men når jeg kom tilbake bodde jeg ikke hos meg selv men en kompis, og der møtte jeg en annen gutt. ble samme han... 

    og da tok vi mass blå valium, gjorde mye slemt jeg ikke vil tenkte så mye på. og vi flyttet til odslo, dummeste ever! han taklet det ikke, flippet ut. og dermed måtte vi tilbake til moss, men to dager senere jeg ikke fant han dro jeg til oslo igjen tild em jeg hadde møtt der. latet som om jeg var nordlending og fikk bo hos han ene fyren, ble smått kjent med folk rundt der, han tok sprøyter.. jeg var alltid redd for sprøyter så min utvei var og dra til fastlegen og ta blodprøver, fordi da blir jeg alltid blå, og latet som at der var bomskudd, mens sannheten var at jeg var på badet og tok ut kanylen og svelget det i sprøyta i munn istedet for. og slik holdt jeg på lenge, ble godt kjent med miljøet, fikk flere venner, jobb. modell seff. ikke så bra bransje spør du meg. ruste oss der og ja. levde på den tiden på GHB, MDMA, SYRE, PEPPER, OG EXTASY hver eneste adg. ingen dager var like, og jeg var med på nattklubber med modell beviset mitt. kom i mye rare kontakter, han ene smom bodde der jeg bodde stjal rundt og det var jeg litt ubehagelig med, ene gangen hadde jeg tatt en overdose med ghb, men uten åtenke over det gikk jeg ned i kjelleren for å sovne inn istedet da kan vi snakke om å gi faen? på julaften ville jeg heller være med venne mine i oslo og ble med på alternativ jul istedet for og dra til østfold og familie, 

    etter det livet hadde sugd all fornuft, tanker og vett ut av meg. så ringte fostermoren min og satte ultimatum på meg. at enten fikk jeg fint legge meg inn ellers kom hun til å slutte all kontakt med meg og det trengte jeg bare top timer på og tenke over på.. valgte å si ja, for alt hu krevde var at jeg prøvde ikk fullførte jaja tenkte jeg..

    var ti dager på avrusning, og deretter ble sendt til Phoenix Haga i mysen, det var veldig op og ned turer, frem og tilbake med noe som endte i at jeg fullførte behandlingen i et og halvt år, sier ikke så mye om det hverken for å skremme noen elr si noe andre kan misforstå for takket være den plassen er jeg her jeg er idag!

    men var på en hjemreise til mamam i ettervernet, og kom tilbake tok de en stikk prøve av meg som tydeligvis ble sterkt positiv på opiater (opium) men jeg visste med meg selv at det hadde faen ikke jeg tatt noe av, hadde ikke rust meg idet hele tatt bare vært med mamma. og dems familie på en hytte i sverige.,.. men de stod på sitt, tilogmed prøvene på legevakta ble positiv. og da slo det meg... jeg hadde spist frokost baguetter med linfrø. men ingen ville tro meg uansett :( på den hjem reisen haddde jeg blitt forelsket og snakket mye med han, han var en kompis av roren min. så vi sendte sms hele tidne, men siden det var så tøft og høre at de som jeg hadde sett i øynene i over et år som nyktrer ikke ville tro meg ble det for hardt og jeg gav opp alt følte jeg. dermed tok jeg pengene mine ut av banken og dro rett inn til oslo og kjøpte ti gram pepper, ruste meg dødens.. havnet i en alvorlig psykose om at jeg trudde jeg skulle bli  torturet at noen hadde satt heroin gjeld på meg, alt virket så virkelig der og da. men var jo bare i hodet mitt.., derfor dro jeg til moss og ringte mamam etter to dager siden jeg hadde dratt fra haga, og kom hjem. da viste det seg at han jeg var forelsket i hadde gått rundt samme broren min og lett etter meg. det varmet hele hjertet mitt hadde aldri opplevd noe slikt før. og spurte om ikke han kunne holde rundt meg den første nattan hos mamma. og der var det gjort...

    det viste seg og bli den guttenjeg har fått to barn med, skal gifte meg med neste år, og som ha fått meg til og ville holde på meg beina, være nykter og ha et meningsfult liv. det første året sprak jeg et par ganger, men han satte et ultimatum på meg og siden den gang jeg har jeg ikke rust meg, gått på stikk prøver hele veien for at ingen skal kunne bruke det mot meg, og for at jeg skal kunne ha en trygghet den dagenjeg skulle få lyst til og dette utpå igjen. o at jeg nope det går ikke...

     

    dette er en hard sannhet og ikke alle vet den, men er så lei av og juge på meg en fortid som ikke er meg, som ikke jeg har levd, og det største problemet..... hater og juge.... derfor følte jeg meg klar for og dele mine tanker, mitt liv og min frotid med dere!

     

    idag har jeg det helt fantastisk, to vakre friske barn. en fantastisk mann som gjør alt for meg og barna. en pusekatt og snart to. fått meg en hobby, kickboksing. og trener hardt for den. elsker den sporten den får meg til å føle at jeg mestrer noe, at jeg kan oppnå noe med meg selv selv om jg bare er i startfasen der. Men har helt utrolige trenere som både oppmuntrer og irette  setter meg. dette kunne ikke vært bedre for meg.

     

    jeg kommer alltid til og slite, alltid til å ha en tilknyting til rus. alltid til ¨å ha øyne i nakken for om jg faller utpå..

    men akuratt er jeg veldig fornøyd med det livet jeg har, de har jeg rundt meg, og det jeg har oppnådd! :)

     

  • ja jeg er narkoman og mor. sterkt!!



    DEL 1

    Det er så mange diskusjoner i medier om dagen ift narkomaner,rustilbud og stestikker! :( og syns de har en hel masse penger i og forske på rus misbrukere og alt rundt dem istedet for og hente de unge inn fra gata og hjelpe dem!

    (kort fortalt o min oppvekst. mamma og pappa skilte lag når jeg var tre år, og derifra forhånds bestemte jeg meg og hate stefedrene mine, og en av dem var ikke så snill mot broren min heller. så enda mer hat. derfor valgte jeg og flytte til pappa i 6.klasse når jeg hadde valget selv om hvor jeg ville bo. men etter nesten halv annet år, satte mamma en kamp mot oss i barnevernet, og jeg flyttet hjem til hun igjen. og deretter begynner min historie--

    Jeg begynte å ruse meg når jeg på ungdomskulen og veldig ung. jeg fant det tilfredstillende og fikk en slik gi faen holdning som jeg syns var så kult der og da.. begynte og røyke med ei vennine og ei kompis. hmm. det eskalerte seg fra og prøve til å være daglig rituale.  jeg tenkte ikke å noe elr noen andre enn meg og de jeg hang med. det virket ganske uskyldig og var vel derfor jeg hadde den største unnskyldningen for meg selvnår jeg begynte. at dette var jo ikke skadelig. 

    Jeg bgyde på et sinne i start fasen pga mamma hele tiden begynte å mase på meg, og lure på hvor jeg var, når jeg kom hjem, prøvde å holde  meg inne. istedetfor å se at hu brydde seg rettet jeg hatet mot henne og min stefar, la all min skylds-følelse over på dem. Kranglene eskalerte seg fort og uten og forstå hva jeg satte meg selv i. Så jeg istedet at mamma ikke var fornøyd med at jeg ble slankere, fikk nære venner og mitt eget liv.. Dette holdt på frem og tilbake et halvt års tid, jeg følte probleme hjemme var all verdt det for hadde jo alltid kranglet noe hjemme og med separerte foreldre har det alltid vært kleint, men nå følte jeg at jeg hadde en stor tilhørighet. følte jeg var noe stort med de jeg var liag med.. jeg bodde på den tiden i våler, og husker at det også gikk såpass at jeg gikk og haiket fra våler og til ... langt forbi moss.! men det var også verdt det i mine øyne, herregud var jo bare noen timer og tenkte jeg..

    Men en gang ble det veldig ille, jeg hadde vært borte lenge, altså så lenge at mamma hadde lett etter meg. og via andre venner fant hun ut hvor jeg var og bruste seg inn. det var dramatisk og jeg ble så forbanna at jeg ble sint. Vi kom hjem og den kvelden satt jeg med vonde tanker, selvmordstanker og alt jeg hadde rundt meg var pusekatten min. den lå intill meg, dagen etterpå var det kaldt og jeg merket jat jeg ikke orket mer av denne situasjonen og hatet lenger. så jeg hentet en kniv fra kjøkkenet, braste opp mot rommet og forbi stefaren min. satte på musikk og for meg selv kuttet jeg meg ille opp.  og fossblødde, det var så befriende, så deilig ubeskrivelig og bare se blodet renne, straffe alt og alle! Jeg var så lei, alltid familie dritt. mye problemer opp i tiden. og nå dette. det var nok, men tydeligvis hadde stefaren min sett kniven når jeg gikk forbi så mamma og han rpøvde å komme seg inn, men da nektet jeg og skrek at de fikk gå ned så kom jeg heller om noen minutter...!

    Sakte gikk jeg ned trappen for å forsikre meg at de faktisk var istuen som var forbi en åpen gang, og da går jeg mot, men plutselig snur meg og løpr ut hverandaen som planlagt. løper opp mot bestevennina mi som ikke var hjemme. da løp jeg til ei annen vennin, vi gikk på rommet hennes. i starten var jeg veldig flau. Flau over problemene hjemme, og med meg selv. så to vel et kvarter før jeg knakk sammen og falt i gråt, hun satte seg på huk foran meg og spurte om alt gikk bra med meg. da trakk jeg frem genseren og viste henne de store kuttene, og hun ble helt sjokkert. hun og familien hadde flyktet fra krigen og set mye, derfor ble hun veldig fra seg når hun å at jeg hadde gjort dette mot meg selv, familien var utrolig snille og hjelpsomme. Politiet kom på døren etter at de hadde gått dør til dør på venninene mine. og bad meg om og bli med hjem og tilbake. Jeg hadde jo ikk akurat så mye valg, lite visste jeg at den tiden var jeg for ung til å settes i håndgjern. men man sier ikke imot de tenkte jeg. kom hjem, og både jeg og mamma var enige at dette ikke fungerte bra. dette var ingen trygg sone for noen, og fikk bedskjed om og pakke klær og artikler. og ble med. dro til barnevernet for møte, og avsluttet at jeg skulle bli sendt til (villa sole i vestby) 

    Herregud, uten venner, ingen kontakt med noen. og helt alene mpå et sted med andre ungdommer. og JEG TRUDDE JEG VAR GAL??? der var det sinnsykt, ungdommer som lurte meg seg alkohol i hjemmet, slost, rivde ned halve huset osv.... takk gudskjelov måtte jeg ikke være der mange mnd. før pappa kom og hentet meg, fikk være litt hos dem.. men det varte ikke lenge før alt ble tatt opp og mamma og tante mente det ikke var sunt for meg og bo hos pappa, alt endte og i fylkesnemda og vi tapte retten og dommeren bestemte at jeg skulle bli sendt videre på jente instutisjon i råde. var det ingen som var inntr. i mine meninger, fordet om jeg var ung lizzom?

    Jeg endte da på den instutisjonen, ha! for det var så mye bedre da elr?+ ingen av de ungdommene var bedre enn meg gitt..  det  var en som var kristen og bad til aloe vera plantene sine, kul fordet da, også var det en som skilte seg veldig ut. hun sa lite, bar på mye sinne (som btw er en av de tøffeste jeg har sett i voksen alder) og der var vi da en gjeng med gærninger alle sammen, fant på lite galt sprell i starten, men så kom det inn en jente fra vestkanten i oslo. vi snakket samme språk om dere kjønner hva jeg mener? og vi fant det og røyke weed samme som en glede, og i starten bare stakk av på små turer for røyke litt, så tiden gikk med litt selvskading, krangling, og rømminger med denne oslo baben jeg digget så..! etterhvert ble det kjedelig for begge to og vi ville utfordre mer. og fant ut og stikke til oslo, hmm hadde jo ikke vært der før jeg da så. hwhy not..

    litt av den komiske delen da, jo vi klarte og stikke av fra instutisjonen med vår nøye gjennomtenkte plan og med hver vår bag. og satt i skaugen og ventet på toget skulle komme, hmm hu knakk sammen i latter når hjertet hadde sunket i litt i puls, fordi der satt jeg i skaugen i råde med (bonde-dress) hel dress altså og skulle være med til asker....! you see?? hun klarte jo jaggu ikke og stoppe og heller da, så måtte jo bare ta den av,. toget kom og vi løp, gikk inn på do og håpet ingen ville merke oss. inn til oslo kom vi..

    Gidder ikke å gå så veldig i detalj akuratt der til hensyn av flere. men var med til ei kompis, der røyka vi oss bøtte fjerne, så dro vi ut får å møte en annen. når midnatt kom og vi kjønte at vi ikke hadde et sted og sove gikk vi i et parkerings hus bak en bil, og jaggu kom ikk den bonde dressen"" til gode gett... sovnet der begge to til securitas kom på morra sjekk, da løp vi som ville fløyen inn på et kjøpe senter, hørte at de snakket om oss to og hadde kjnønt at vi var de som var meldt savnet, av en elr annen rar grunn klarte vi og rømme ut av det kjøpe senteret uten å få snusen av oss med security overalt... men varte ikke lenge før vi var bøtte fjerne,slitne og klare for og bli henta. så da ringte vi selv inn og de kom og hentet oss på oslo s..

    På den instutisjonen hadde de en stygg og ulovlig avstraffelse, som var at jeg ble sendt med to voksne alene på ei øde hytte , med kun ei eske vi skulle overleve på. og den bestod av makrell i tomat, leverpostei, knekker brød og lapskaus på boks. nå liker jeg det, men i ung alder hatet jeg det!! ingen musikk, ingen tv, ingen mobil ingenting! bare luft og stillhet... gjerne opptill en uke. som det hjalp??ventet bare på og komme tilbake jeg.. tkom tilbake tiden gikk, var frem og tilbake. slik det er på instutisjoner, begynte på vgs. men varte kun korte tiden før jeg ble kastet ut pga sinne og rus, og da ble jeg sendt på tvungen instutisjon på (sole utredningsenter i vestby) det var en lukket avdeling, trivdes ikke idet hele tatt, og ble gal av og være der. men oppførte meg, spilte med og fikk komme ut etter et par mnd, da fikk jeg være hos pappa til barnevernet hadde funnet en løsning til meg. og det var i hauge sund.. det skriver jeg ingenting om det får bli et annet innlegg men ble torturert av sjefen der og går gjennom en sak om det nå, kan heller bare linek til siden om det 

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=104262

    kom tilbake og ble da  enda en instutisjon, følte jeg egentlig bare ble sendt fra instutisjon til en ny en og en ny en hele tiden. men etter haugesund gjenmte jeg meg først hos mamam, men polititet og de fra haugesund fant meg, legen der oppe hjalpe meg med og bli hentet ned til østfold igjen. og da fikk jeg gjemme meg hos en som da ble typen min. og der koste jeg meg, røyka, pepra litt. og sånn var de tom hverandre, var så deilig og bare gi litt faen og heller ruse seg litt, savnet den vennina mi fra instutisjonen og dermed avtalte et møte med henne i oslo. det var den gangen jeg prøvde heroin for første gang, husker det veldig godt enda. var ved aker i fortet på do, sniffet det, midt på sommern. og yees for en form, spydde to ganger men det spilte ingen rolle var verdt det hehe. gikk med solbruiller og spiste på en is, den hadde sikkert smeltet for gud vet hvor lenge siden men sleiket på den allikevel jeg :) når kvelden nærmet seg måtte jeg tilbake til de jeg var med. og tokk toget til moss og ble plukket opp, sa ingenitng for dette var type og venner som brydde seg skikkelig om meg, og de som bare røyker er jo sterke på sine meninger om noe annet. så derfor valgte jeg ikke og si noe med engang. men det var en kompis på den festen som merket at jeg satt litt skeivt og klødde meg forferdelig på et sted på kroppen og tok meg på fersken når jeg spydde på do uten å ha rørt alkoholen. han tvang det ut meg, og jeg så frykten i øynene hans. bønnfalte han om ikke si noe, men har var så redd, så gikk ret tog sa det til ALLE!! 

    Da måtte jeg bare v're ærlig og forklare meg, at dette var en jente jeg hadde møtt som jeg var veldig glad i. og jeg var nyssgjerrig, herregud så ille var det vel ikke tenkte jeg der og da.. men så hvor glad de var i meg, hvor lei seg og såret de var, han jeg var sammen med gikk inn på et annet rom og gråt. uansett samme det..

    derifra under all barnevern hadde jeg utviklet et stort rus problem, og klarte meg ikke en dag uten. fikk ikke abstinenser av å gå en dag uten, men mentaliteten ble veldig ustabil. og derfor forholdt jeg meg til å ruse meg... tiden gikk det samme kjedde hver dag, fikk fostermor i våler.

     

    sjekk del 2, for videre blogging av dette. men har brukt opp maks setninger og ord.

  • Les mer i arkivet April 2013 Mars 2013 Februar 2013

    renatemamsen

    ganske enkelt en ærlig, real og grei person som ikke bekymrer meg for å si mine meninger, er mamma til Leon Antonio som fyller to år 24.10.2012. ;) og nå venter nr.2. terminen er satt til den 13.januar. så jeg og forloveden min kaller oss tobarns foreldre, liker den klangen der. Har noen venner som er halve livet mitt og betyr utrolig mye for meg. nyflytta til fredrikstad, som BTW er den beste byen ever!!<3 stortrives her<3

    Kategorier


    barna mine <3 Blogg familie fødsel :) interiør kattene mine kick boxing Kontakt kosthold min røykeslutt dagbok mitt gamle liv! mote styrketrening tiden etter fødsel tips og rådgivniner <3 venner

    Arkiv


    April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Desember 2010

    Siste innlegg


    fosteret blir psykisksyk ved røyking i svangerskapet VINN EN ANGELSOUND HER NÅ!:)verdi 390.kr vært på shopping,og skal prøve all sminke fra gina tricot:)bilder Å være overvektig elr kraftig. spiseforstyrrelsene mine bilde av meg i 7.klasse, litt feit den tia haha!smakløs 90.tallet 15.uker etter fødsel bilder :pVANNKOPPER IDAG TX KAMPSPORTSENTER, hvorfor trene der? det og savne sin bortkomne venn!aldri se det smilet igjen mandag= trening og diett i sola! barnefri og med gode venner <3

    Lenker


    blogg.no for alle som ønsker å bli gravid,er gravid, har barn;) Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse



    hits